Det var et bra og interessant foredrag Jon Larsen holdt for 34 stykker som hadde møtt opp i AiAsine lokaler på Møvig. Stjerne støvet eller mikrometeoritter som det heter er små steiner som faller ned på jorden fra verdensrommet. Steinene er vanligvis ikke større en 0,1 til 0,4 millimeter, men kan inneholde unik informasjon om universet og kanskje vårt biologiske opphav.
En fin sommerdag i 2009 satt Jon Larsen ute foran hytta si og spiste jordbær. Da ble han oppmerksom på en liten prikk som lå og gnistret på bordet, han kjente på den med fingeren og fant den ruglete og hard. Dette var opptakten til en lang reise for å finne ut hva dette kunne være. Han trålet nettet for å finne informasjon. Han fant en artikkel om mikrometeoritter. Det var ikke mye å finne av informasjon, men det satte jegeren i sving. Han kunne se av den lille «prikken» at den inneholdt metall og utstyrte seg med en liten plastpose en finmasket sil og en magnet. Jakten var i gang. Som medlem og leder av jazzbandet Hot Club de Norvège fartet han land og strand rundt både i Norge, Europa og ellers i verden og ved hvert stopp var han ute med fangst redskapenesine og samlet støv. Det er ikke få industritak og veikanter han har undersøktfor å lete etter mikrometeoritter. Hjemme analyserte han prøvene, men det var vanskelig å finne noe da han var usikker på hva han så etter i alt støvet han hadde funnet. I årene som kom fant han etter hvert flere mikrometeoritter, men han hadde problemer med å overbevise fagmiljøet.
Gjennombruddet kom i 2016 da arbeidet hans ble analysert og verifisert av professor Matthew Genge en av verdens fremste eksperter på mikrometeoritter ved Natural History Museum i London. Da hadde det gått 7 år. Litt av et pågangsmot. Filosofien må være «ikke gi opp» Etter dette gikk det slag i slag. Han ble invitert til NASA med sine resultater og det gav han annerkjennelse. I dag jobber Jon Larsen ved UiO med mikrometeoritter og man kan vel si at han er en av de ledendei verden innen denne forskningen.
Det faller ned ca100 tonn mikrometeoritter pr. døgn til jorden men alt vi vet om disse er basert på analyse av en halv teskje med mikrometeoritter.
Mikrometeorittene kommer i mange farger alt etter hva de er laget av og hvilken varme de er utsatt for når de kommer inn i atmosfæren.
Har du lyst til å bli en stjernejeger? Da kan du følge rådene somTomas Husdal kommer med under her.
TomasHusdal anbefaler å hente støv- og grusprøver fra et flatt tak. Mikrometeorittene regner jo ned overalt på jordoverflaten. Men i urbane strøk blander de seg med partikler fra menneskelig aktivitet.
- Bruk en sikt for å skille ut de minste og største støvpartiklene. Mikrometeoritter har som regel en størrelse rundt 0,3 millimeter. Du kan da skille ut de som er større enn 0,4 og mindre enn 0,1, slik at sjansene for å finne meteorittene øker.
- Legg de partiklene som gjenstår i vann. Bruk en kraftig magnet med en plastpose rundt. Hold magneten omtrent en centimeter over partiklene. Mikrometeoritter består blant annet av metall. Derfor vil de feste seg til magneten.
- Nå må du bruke et mikroskop for å skille ut. Løsne posen fra magneten og legg partiklene under stereolupen. Det er viktig med godt lys, og det er enklere å skille partiklene fra hverandre hvis de ligger i vann.
Når du leter visuelt, vil du finne mange partikler. Men med litt øving vil du kunne kjenne igjen stjernestøvet på den aerodynamiske formen de har fått av å reise igjennom atmosfæren i høy hastighet.
Jon Larsen har skrevet flere bøker om emne noen med mange bilder av de fantastiske steinene.
Boken Stjernnejeger gir deg hele historien.
