– Vi ser faktisk millioner av år tilbake i tid
Gjengen i Astronomiforeningen i Agder blir ekstra glade når det er klart vintervær for da er forholdene optimale for stjernekikking. – Jeg klarer ikke å sette ord på det, så fantastisk er universet, sier Terje Høiesen.
KRISTIANSAND: – Det er utrolig trivelig å kunne møtes her for en samtale om løst og fast, forteller Rune Moen fra Astronomiforeningen i Agder.
Vi treffer dem rundt observatoriet på Møvik fort i Vågsbygd der de samles jevnlig for å studere og snakke om sin store lidenskap: astronomi.
Astronomiforeningen i Agder er en gruppe på 35 mennesker med en spesiell interesse for universet og de store spørsmålene. Målet til foreningen er å spre interesse for og kunnskap om astronomi og romfart på en pålitelig og lettfattelig måte.
Astronomiforeningen deler bilder og observasjoner med hverandre hver tirsdag ved Møvik fort. Foto: Alexander Tvingsholm
For mange av medlemmene oppsto nysgjerrigheten for dette i ung alder.
Terje Høiesen som er sekretær i foreningen forteller at interessen startet med en spesiell opplevelse helt tilbake i 1969:
– Meg og min far så den første månelandingen sammen på tv da jeg var 14 år. Med det oppsto en nysgjerrighet og en interesse for universet som ikke har gitt slipp, forteller han.
Også for Anne-Marie Solem er nysgjerrigheten på universet en drivkraft. For henne startet det da hun gikk på videregående ved Kristiansand Katedralskole.
– Læreren min, Jacob Knudsen, var svært engasjert i alt som hadde med universet å gjøre. Hvis ikke han klarte det med de andre elevene, fikk han i hvert fall meg engasjert og nysgjerrig, forteller Solem.
For Terje Høiesen var det månelandingen han så på tv som startet det hele. Foto: Alexander Tvingsholm
Rune Moen er fysiker. Han forteller at han alltid har vært interessert i både teknologi og universets store spørsmål, men med pensjonisttilværelsen ble det mer tid til å dyrke feltet.
– Det er fascinerende å kunne observere det som skjer i universet gjennom et teleskop og samtidig vite hva man ser på, sier han.
Foreningen har et av Norges største amatørteleskoper. Driften av dette er basert på dugnadsarbeid. Flere av medlemmene har også teleskop som er hyppig i bruk hjemme.
Fysiker Rune Moen mener astronomi er en fantastisk interesse å ha for alle som er nysgjerrige på det som er rundt og over oss. Foto: Alexander Tvingsholm
Vinter er høytid
Stjernekikkernes drømmekveld består av klarvær og fullstendig mørke.
– Vinteren er den beste perioden for å observere stjernehimmelen. Det er helt mørkt, noe som gjør det vesentlig lettere å se ting, forklarer Rune Moen.
– Om sommeren har vi fri fra observeringa, så det er nå på vinteren det er ordentlig høytid, legger han til.
Teknisk sjef Terje Lindstrøm forteller Fædrelandsvennen at man som medlem i foreningen har mulighet til å lære hvordan man bruker et teleskop og hvordan man fotograferer nattehimmelen med det.
På observatoriet ved Møvik står det også flere kameraer fra Norsk Meteornettverk. Disse er plassert på taket av foreningshuset og kan fange opp kometer og andre flyvende objekter.
Teknisk sjef Terje Lindstrøm og fysiker Rune Moen bruker mye tid på å vedlikeholde et av Norges største amatørteleskoper som står i observatoriet ved Møvik fort. Foto: Alexander Tvingsholm
«Tidsmaskin»
Flere av medlemmene forteller at det mest spennende de ser er en «Supernova», som er en stjernes død. Da skjer det store eksplosjoner i galaksen vår eller i nabogalakser.
Den entusiastiske stjernekikkeren Steinar Moen beskriver det han ser som en tidsmaskin:
– Når det blir observert en Supernova i en fjern galakse, kan eksplosjonen ha skjedd for millioner av år siden. Så vi ser faktisk millioner av år tilbake i tid.
Dette betyr at lyset fra eksplosjonen har brukt millioner av år på å treffe oss her på jorda.
Det å observere universet og forstå hva det er man ser er en driver for flere av stjernekikkerne.
Crescent Nebula. Rødfargen representerer Hydrogen. Det i midten er en tåke dannet av gasser og kosmisk støv fra en nærliggende stjerne. Foto: Tor Jenssen
Astrofotografi
Fotografering står også høyt på lista. Når stjernehimmelen fotograferes med teleskop trer unike motover fram. Tor Jenssen er en av de mer aktive fotoentusiastene i foreningen.
– Det er utrolig spennende å se om jeg kan finne nye supernovaer, tåker og kometer, forteller Jenssen.
Han forklarer at han velger et spesifikt punkt på himmelen som teleskopet skal følge, sånn at kameraet fanger samme punkt hele veien.
Gjennom natten tar kameraet som er koblet til teleskopet hundrevis av bilder. Disse bildene setter Jenssen sammen til ett for å gjøre detaljene på bildet enda klarere.
Bildene under er tatt fra verandaen til Jenssen i Mosby:
1 / 2Tor Jenssen
Et redigert bilde av Elephant Tunk Nebula. Denne «tåka» er dannet av gasser og kosmisk støv og ligger ca. 2400 lysår unna. Ett lysår er ca. 9.5 trillioner kilometer.
2000 elever på venteliste
Observatoriet er et spennende sted også for barn og unge og hele 2000 elever fra barne- og ungdomsskoler i Agder står på venteliste for å besøke observatoriet.
– Elevene er utrolig engasjerte når de kommer hit, sier Rune Moen.
Men de må altså smøre seg litt med tålmodighet.
– De første elevene som besøker oss vil være vesentlig eldre innen vi er ferdige med alle på ventelista, konstaterer Terje Lindstrøm.
Lindstrøm forteller at de dessverre ikke er nok folk i foreningen til å ta imot elever oftere.
– Hvis vi får inn flere entusiaster kan klasseturene skje raskere, legger Lindstrøm til.
- klasse på besøk hos Astronomi foreningen i Agder på Møvik fort. Foto:Terje Høiesen
Spesielt funn og litt flaks
Av og til har de skikkelig flaks der ute på Møvik. Som da de fant den første mikrometeoritten i Agder.
Den ble funnet av jazzgitarist Jon Larsen etter et foredrag han holdt for dem. Musikeren er kjent for sitt engasjement i astronomi.
– Meteoritten fant han ved hjelp av en billig magnet kjøpt på Clas Ohlson, forteller Terje Høiesen.
Hvor han fant den?
– Den ble funnet i takrenna her på foreningshuset, forteller Høiesen.
Andromedagalaksen er den nærmeste nabogalaksen. Avstanden er ca. 2,5 millioner lysår fra Jorden. Foto: Terje Lindstrøm
Observatoriet på Møvik fort.
Messier 51 er navnet på denne galaksen. Den er oppkalt etter astronomen Charles Messier som først oppdaget den i 1773. Den ligger ca. 25 millioner lysår unna. Foto: Tor Jenssen
Californiatåken er en stor sky av hydrogen. Den ligger ca. 1000 lysår unna oss og tar stor plass på himmelen. Foto: Tor Jenssen
Hjertetåken (Heart Nebula) er en stjernetåke formet som et hjerte. Den har en avstand på ca. 7500 lysår fra Jorden. Foto: Tor Jenssen
Hestehodetåken er den mørke tåka man ser i midten av bildet. Rødfargen bak representerer hydrogen. Denne ligger ca. 1400 lysår unna. Foto: Tor Jenssen