Sorte hull og gravitasjonsbølger

Sorte hull var temaet Rune Moen holdt foredrag om denne kvelden. Sorte hull er et vanskelig tema, men det engasjerer. Hva er et sort hull?

Før han tok fatt på det spørsmålet fortalte han litt om vårens stjernehimmel og da med utgangspunkt i Markarian`s Chain (Markarian`s kjede) som ligger i Virgo galaksehopen ca 54 mill lysår fra oss. I Virgo galaksehopen ligger også M87 som er den største galaksen i hopen.

I senter av M87 ligger det store og nå veldig kjente supermassive sorte hullet som astronomene har klart å ta bilde av. Å klare det var en stor bragd.

Her er også den nyoppdagede supernovaen som ligger i NGC 4647 som også ligger i stjernehopen Virgo, og som Rune har klart å fotografere hjemme fra terrassen.  Så tilbake til spørsmålet hva er et sort hull?

Et sort hull er et område av rommet hvor gravitasjonen er så sterk at ingenting ikke en gang lys kan unnslippe. To hovedtyper sorte hull synes å eksistere. I den ene enden av størrelsesskalaen er sorte hull som er oppstått etter at en stor stjerne har kollapset. Disse sorte hullene har masse som tilsvarer tre ganger solens masse og oppover. De antas å være spredd rundt om i galaksene og universet, og er nærmest umulig å oppdage. I den andre enden av skalaen er supermassive sorte hull, som antas å finnes i sentrum av de fleste galaksene. Et supermassivt sort hull kan ha en masse tilsvarende mange milliarder solmasser. Det sorte hullet i M87 som det er tatt bilde av har en masse på 6 000 000 000 solmasser. Hullet er så stort at du lett får plass til vårt solsystem helt ut til Pluto. Når materiale som gass fra en stjerne som kommer for nær faller inn i et supermassivt sort hull, vil det genereres en ekstremt intens stråling; både synlig lys og røntgen og gammastråling. Bildet viser gass skyen rundt det sorte hullet. Det kan også tyde på at det finnes sorte hull som har slukt hele galakser og da er det ingen ting å observere.

Det er ikke funnet bevis for at såkalte «mellomstore» sorte hull eksisterer, men det er gjort observasjoner som kan tyde på det. James Webb teleskopet vil kanskje observere disse mellomstore hullene når det er klart til observasjon.

Vår sol kommer til å blåse seg opp til en stor rød kjempe, nesten som en ballong, før mesteparten blir sprengt ut i verdensrommet og blir til en liten glødende stjernerest. Denne resten kalles en hvit dverg. Så vår sol blir ikke noe sort hull da den har for lite masse.

Rune tok også opp gravitasjonsbølger og hva er det?

Gravitasjonsbølger er svingninger i rommets geometri som brer seg som bølger. Gravitasjonsbølger brer seg med lyshastigheten. Det som forårsaker det, er to sorte hull eller to nøytronstjerner som roterer om hverandre og til slutt smelter sammen. Første gang det ble observert var i 2016. Det var gravitasjonsbølgedetektoren LIGOsom ble brukt til observasjonen.

Vi takker Rune Moen for et fint og interessant foredrag om sorte hull. Det skjer mye forskning og flere observasjoner på dette område og vi vet at Rune følger med så det blir vel et foredrag til om en stund. Vi gleder oss.

Under har jeg lagt ved bildet Rune tok av supernovaen i NGC 4647 i Virgo hopen. Fantastisk!

Kanskje det som blir igjen er et sort hull?

                                             Det sort hullet i M87

Supernovaen i NGC 4647

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.